Mislykka
Den følelsen får jeg av og til. Og i dag er en slik dag. Følelsen av å være totalt mislykket.
Å ha feilet i livet. At jeg ikke er der jeg burde være eller vil være. Burde gjort mer, burde vært mer. Burde klart mer. Burde – burde - burde
BYRDE
BYRDE
BYRDE
...Ikke nok med at jeg er mislykka, jeg føler meg også som en byrde. Byrde for familien og vennene mine.
Og FOR MYE. Jeg er for mye. Og sånn kan jeg holde på. En hel dag.
Et snøras av følelser,
en tsunami av tanker.
Et indre kaos som ikke stilner.
En indre dialog som er så stygg jeg ville aldri unt den
min verste fiende en gang.
Men så roer det seg...
Slik dagen glir over til natt, går uroen over til ro.
Et brøl inni skogen,
En pusteøvelse
en fem minutterslang hofteåpner
et bad i havet,
glassklare, salte tårer,
Å gråte til en venninne som ikke skal «fikse» meg, som kan kjenne på sin egen uro i seg selv og likevel stå støtt og romme hele meg. Gråte med meg.
En episode av Friends
Drømmeløs søvn
Glasshjertet mitt i tusen knas som brister på alle de samme plassene det har knust før.
Herregud så vanskelig det er å være menneske av og til
Og det er det helt greit å kjenne på
Av og til...
